Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

øde 3, øyde 2

verb

Opphav

norrønt eyða, opprinnelig ‘gjøre øde’

Betydning og bruk

sløse, kaste bort (verdier)
Eksempel
  • øde sitt gods;
  • øde tid og krefter på noe
Artikkelside

øde 2, øyde 1

adjektiv

Opphav

av dansk øde; norrønt eyði

Betydning og bruk

  1. ubygd, ubebodd
    Eksempel
    • øde vidder
  2. mennesketom, ensom og forlatt
    Eksempel
    • en øde landevei;
    • et øde hus

Faste uttrykk

  • legge øde
    sette ut av virksomhet;
    nedlegge;
    ødelegge
    • legge landet øde
  • ligge øde
    ligge ubrukt og folketom
    • gatene ligger øde
Artikkelside

øye 2

verb

Betydning og bruk

lage øye (1, 7) i noe, for eksempel en tømmerstokk
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; jamfør aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau;
    ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • ho har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes;
    øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    sløse bort
Artikkelside

øyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -eyða i samansetningar; jamfør øyde (2

Tyding og bruk

aud tilstand;
aud eller ubygd stad
Døme
  • i ville øyda;
  • ukjende øyder
Artikkelside

øyde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyði

Tyding og bruk

aud, folketom stad;
jamfør isøyde

Faste uttrykk

  • leggje i øyde
    gjere aud;
    øydeleggje
    • byen vart lagd i øyde
Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud (1), forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her
    • brukt som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
  2. om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
    Døme
    • øyden smak
    1. brukt som adverb:
      • det luktar øyde
  3. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat
  4. som bruker mykje;
    lite sparsam;
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk;
    rasere, øydeleggje
Artikkelside

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv
Artikkelside

skræ

verb

Opphav

av lågtysk schraden ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. øyde bort;
    spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  2. sortere ut
    Døme
    • eg skrær ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje skræ orda sine
    seie noko som det er
Artikkelside

klatte

klatta

verb

Opphav

av klatt; jamfør klatre (2

Tyding og bruk

  1. setje klattar;
    måle sjuskete
  2. fordele i småmengder

Faste uttrykk

  • klatte bort
    øyde bort til ingenting
Artikkelside

svi av

Tyding og bruk

Sjå: svi, svi
  1. brenne bort (vegetasjon)
    Døme
    • dei svidde av lyngen
  2. bruke opp;
    øyde opp
    Døme
    • svi av millionar på uteliv
Artikkelside

øyde opp

Tyding og bruk

bruke opp;
sløse bort;
Sjå: øyde
Artikkelside

leggje i øyde

Tyding og bruk

gjere aud;
øydeleggje;
Sjå: øyde
Døme
  • byen vart lagd i øyde
Artikkelside
Side 1 av 3