Nynorskordboka
velsigne
velsigna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å velsignaå velsigne | velsignar | velsigna | har velsigna | velsign!velsigna!velsigne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | den/det velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | velsignande |
Tyding og bruk
- ynskje signing over
Døme
- pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
- i ritual:
- Herren velsigne deg og vare deg!
- om Gud: gje framgang, lykke
Døme
- Gud velsigne deg for at du kom
- i perfektum partisipp: herleg, velgjerande
Døme
- ei velsigna stund;
- eit velsigna vêr
- som adverb:
- vere velsigna fri for nykkar