Nynorskordboka
takke 2
takka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å takkaå takke | takkar | takka | har takka | takk!takka!takke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
takka + substantiv | takka + substantiv | den/det takka + substantiv | takka + substantiv | takkande |
Opphav
norrønt þakkaTyding og bruk
- uttrykkje takk
Døme
- takke for gåva
- vere takksam (trass alt);heller vilje ha
Døme
- berre ta imot og takke til;
- takke meg til den gamle ordninga
- skulde, gje ansvaret for
Døme
- det er mora å takke at ho er slik;
- det gjekk godt, takka vere bilbeltet;
- takke fanden for det! – skulle berre mangle!
- eg har berre meg sjølv å takke
Faste uttrykk
- takke for seg
- ta avskil og seie ‘takk’
- gjestane takka for seg
- slutte å verke
- pc-en takka for seg
- takke jata imot
- takke ja til tilbodet;
- eg vart invitert og takka ja