dekadanse
substantiv hankjønn
Uttale
dekadanˊse; dekadanˊgseOpphav
gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-Betydning og bruk
- oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
Eksempel
- romersk dekadanse;
- moralsk dekadanse;
- en kultur preget av dekadanse
- litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Eksempel
- dekadanse i nordisk litteratur