Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

dekadanˊse; dekadanˊgse

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang
Eksempel
- romersk dekadanse;
- moralsk dekadanse;
- en kultur preget av dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Eksempel
- dekadanse i nordisk litteratur

substantiv hankjønn

dekadanˊse; dekadanˊgse

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

oppløysing som følgje av overdriven forfining;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang (2)
Døme
- vestleg dekadanse;
- teikn på dekadanse;
- åndeleg dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
Døme
- den franske dekadansen