Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

9 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rute 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • rute opp et ark
Artikkelside

rute 4

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Betydning og bruk

styre elektronisk trafikk i en bestemt retning
Eksempel
  • nødsamtalen blir automatisk rutet til nærmeste politistasjon
Artikkelside

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet flate eller felt;
    firkant
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust
Artikkelside

rute 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rute 3

ruta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • rute opp eit ark
Artikkelside

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
  • naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen
Artikkelside

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire
Artikkelside

rute 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. firkanta flate eller felt;
    firkant
    Døme
    • rutene på sjakkbrettet
  2. Døme
    • knuse ei rute
Artikkelside

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?