immunitet
іменник чоловічий
Значення та вживання
- det å være uimottakelig for smitte;det å være immun
Приклад
- befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
- i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
Приклад
- immunitet mot straffeforfølgelse;
- diplomatisk immunitet;
- parlamentarisk immunitet