briljere
дієслово
Походження
gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillareЗначення та вживання
glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Приклад
- briljere i selskapslivet;
- kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
- en skuespiller som briljerer på scenen