Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
ruve
3
III
ruva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rue
(
1
I)
Tyding og bruk
ta stor plass, sjå stor ut
;
gjere (mykje, lite) av seg
;
skrøyve
(
2
II
, 3)
Døme
fjella ruver i bakgrunnen
;
eit verk som ruver i musikkhistoria
verke så
eller
så (stor), sjå ut til
Døme
ho ruver for å vere minst ti år
Artikkelside
ruve
4
IV
ruva
verb
Vis bøying
Opphav
av
ruve
(
2
II)
Tyding og bruk
om sår:
Faste uttrykk
ruve seg
setje skorpe
Artikkelside
ruv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
ruve
(
3
III)
Tyding og bruk
(stort) omfang, volum, storleik
Artikkelside
rue
1
I
,
ruve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
rufa
Tyding og bruk
haug
,
dunge
(
1
I)
,
stabel
Døme
ei
rue
med flatbrød
klump, klatt med ekskrement frå dyr
Artikkelside
ruve
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrufa
Tyding og bruk
sårskorpe,
rur
(1)
Døme
rive av ei ruve
Artikkelside