Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

visk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt visk i samansetningar

Tyding og bruk

samanrulla bundel med høy eller halm;

viske

viska

verb

Opphav

av visk

Tyding og bruk

  1. fjerne ved å stryke eller gni;
    skrubbe, tørke
    Døme
    • viske ut ein blyantstrek;
    • viske vekk spora på golvet
  2. i overført tyding: få til å forsvinne
    Døme
    • tida viskar ut motsetnader;
    • viske vekk tankane
  3. balle høy eller halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje krøtera

dott

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som engelsk dot ‘flekk’ og lågtysk dutt ‘tjukk klump, kloss’

Tyding og bruk

  1. lita mengd, særleg av eit laust og lett stoff, ofte samanballa;
  2. del av ei sky eller liknande
  3. liten flokk, hop, stim
  4. Døme
    • han er ein dott

Faste uttrykk

  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad

visp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med visk

Tyding og bruk

  1. kjøkenreiskap (av kvister, ståltråd, plast eller liknande) til å vispe med
  2. i musikk: reiskap av tynne stål- eller plastspiler i vifteform, brukt på skarptromme og cymbal (1)

kose 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kost (1 og kvast

Tyding og bruk

halmvisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunt av halm;
jamfør visk (1

zimbabwisk

adjektiv

Uttale

simbabˊvisk

Tyding og bruk

som gjeld Zimbabwe og zimbabwarar

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

engelsk av whisk ‘børste, feie’, som er lån frå nordisk; jamfør visk (1

Tyding og bruk

valle 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med vondul

Tyding og bruk

  1. dott, rull, visk, til dømes av høy
  2. Døme
    • tullvalle

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Tyding og bruk

som gjeld appellativ (1
Døme
  • appellativiske substantiv