Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

versefot, versfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minste rytmiske eining i ei verselinje
Døme
  • dei enklaste verseføtene er troké og jambe

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

troké, troke

substantiv hankjønn

Uttale

trokeˊ

Opphav

frå gresk ‘springande’

Tyding og bruk

  1. i klassisk dikting på gresk eller latin: versefot av éi lang og éi kort staving
  2. i germanskspråkleg dikting: versefot av éi tung og éi lett staving
    Døme
    • 'fola, fola, Blakken' er tre trokear

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter

tesis

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tese

Tyding og bruk

trykklett staving i versefot

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Tyding og bruk

versefot som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar

daktyl

substantiv hankjønn

Uttale

daˊktyl eller  daktyˊl

Opphav

av gresk daktylos ‘finger’, det vil seie ‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren

Tyding og bruk

versefot med ei lang og to stutte stavingar

amfibrakk

substantiv hankjønn

Uttale

amfibrakˊk

Opphav

av gresk amphibrakhys ‘kort på begge sider’

Tyding og bruk

versefot med trykkmønsteret lett–tung–lett;
til dømes i til dømes og det dagast

jambe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

versefot som i klassisk dikting er samansett av ei kort og ei lang staving, og i nyare verselære av ei trykklett og ei trykktung staving

korjambe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør kor (1 og jambe

Tyding og bruk

versefot som er sett saman av ei lang, to korte og ei lang staving (ein troké (1 og ein jambe)