Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; sjå variere

Tyding og bruk

  1. avvikande type
  2. avvikande form av eit ord(samband), ei tekst eller liknande

allomorf

substantiv hankjønn

Opphav

av allo-

Tyding og bruk

i språkvitskap: morf som er ein variant av eit morfem
Døme
  • ‘-de’ og ‘-te’ er allomorfar av preteritumsmorfemet

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r

invariant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør in- og variant

Tyding og bruk

uforanderleg storleik;

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2)

Tyding og bruk

  1. i økologi: lokalform av plante- eller dyreart, arveleg tilpassa til visse naturforhold;
    variant tilpassa naturmiljøet på staden
  2. i folkeminnevitskap: lokalform av internasjonal segn eller eventyr

walisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av walisisk (2

Tyding og bruk

variant av keltisk (1 hovudsakleg brukt i Wales;

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;

kebabnorsk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kebab

Tyding og bruk

brukt nedsetjande om variant av norsk språk med innslag av andre, ofte ikkje-vestlege, språk

allo-

prefiks

Opphav

av gresk allos ‘annan’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt om ord som skildrar ein variant;
i ord som allofon og allomorf

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; av gje

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, (av)art; forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen