Nynorskordboka
syllogisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein syllogisme | syllogismen | syllogismar | syllogismane |
Opphav
gjennom latin, frå gresk ‘samanrekning’; av syl-Tyding og bruk
slutning (2) med ein konklusjon som til vanleg byggjer på to føresetnader
Døme
- ‘alle menneske går på to – eg er eit menneske – altså går eg på to’ er ein syllogisme