Avansert søk

422 treff

Nynorskordboka 422 oppslagsord

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper problem;
    ikkje lett (2);
    Døme
    • vi står overfor eit vanskeleg val;
    • eksamenen var vanskelegare denne gongen;
    • advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
    • brukt som adverb:
      • diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
      • dei har det vanskeleg økonomisk;
      • dei har vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    Døme
    • ikkje ver så vanskeleg!
    • han har eit vanskeleg sinn;
    • ho er i ein vanskeleg alder

ukrut forgår ikkje så lett

Tyding og bruk

noko eller nokon som er uynskt, er ofte seigliva og vanskeleg å bli kvitt;
Sjå: ukrut

uleseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller umogleg å lese fordi det er utydeleg
    Døme
    • uleseleg handskrift;
    • brevet var så gammalt at det var delvis uleseleg
  2. så tungvint formulert eller med så vanskeleg innhald at det er svært tungt å lese og skjøne
    Døme
    • ein uleseleg artikkel

ulendt

adjektiv

Tyding og bruk

om terreng: vanskeleg å ta seg fram i;
Døme
  • det er for ulendt til å kome fram

ulende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vanskeleg lende (1;
veglaust, ulendt terreng;
Døme
  • vi kava oss fram i ulendet

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: noko eller nokon som er uynskt;
    skapning som gjer ugagn

Faste uttrykk

  • ukrut forgår ikkje så lett
    noko eller nokon som er uynskt, er ofte seigliva og vanskeleg å bli kvitt

tusenkronersspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, og ofte avgjerande, spørsmål som er vanskeleg å svare på
Døme
  • når raset kjem, er tusenkronersspørsmålet

tverrpomp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pomp (2

Tyding og bruk

tverr og vanskeleg person;

tidsbombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: tilhøve som etter ei tid brått vil bli svært vanskeleg og farleg
    Døme
    • folkeauken er ei tidsbombe i mange land

vaksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle kroppslege mogning;
    som har nådd myndigalder;
    til skilnad frå mindreårig
    Døme
    • eit vakse menneske;
    • i vaksen alder;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • ein vaksen hannkatt
    • brukt som substantiv: jamfør vaksen (1
      • seie ifrå til dei vaksne;
      • dei vaksne er heime
  2. som er sett saman av vaksne personar
    Døme
    • huset høver for eit vakse par med eller utan ungar;
    • ein vaksen gjeng
  3. som ein forbind med vaksne personar
    Døme
    • snakke med vaksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var vakse gjort av henne
  4. stor eller vanskeleg
    Døme
    • det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei;
    • ein vaksen porsjon
  5. som har vakse slik eller slik
    Døme
    • fint vaksen
  6. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

Faste uttrykk

  • godt vaksen
    som har relativt høg alder
    • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
    • grannen er ei godt vaksen dame