Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
væpne
væpna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
væpna
;
jamfør
våpen
Tyding og bruk
ruste ut med våpen
;
jamfør
væpna
Døme
vere væpna med pil og boge
;
væpne seg til strid
Artikkelside
væpna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
væpne
Tyding og bruk
som er utstyrt med våpen
Døme
væpna vakter
som er prega av våpenbruk
Døme
ein væpna konflikt
;
væpna revolusjon
Faste uttrykk
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
ruste
2
II
rusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
førebu seg
;
utstyre
Døme
vere godt rusta for ei oppgåve
forsyne med krigsmateriell
;
væpne
Døme
ruste ein hær
Faste uttrykk
ruste ned
redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
landet har forplikta seg til å ruste ned
ruste opp
byggje ut eller betre (vegnett, skular
eller liknande
)
ruste opp jernbanen
auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
stormaktene rustar opp
ruste seg
utstyre seg med det som trengst
;
førebu seg
ruste seg til langferd
gjere seg klar til kamp
;
væpne seg
dei rusta seg til krig
ruste ut
skaffe utstyr til
;
utstyre
dei er rusta ut til utferd
Artikkelside
væpna til tennene
Tyding og bruk
svært godt utstyrt
eller
førebudd
;
Sjå:
tann
,
væpne
,
væpna
Artikkelside
væpning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
væpne
Tyding og bruk
det å ruste ut med våpen
Døme
væpning av politiet
Artikkelside
væpnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
væpne
Tyding og bruk
om
eldre
forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for ein riddar
Artikkelside
armere
armera
verb
Vis bøying
Uttale
armeˊre
Opphav
av
latin
armare
, av
arma
‘utstyr, våpen’
Tyding og bruk
styrkje bygningsdel
eller liknande
med
armering
(2)
Døme
armere ein kabel
;
armert betong
i
militærstell
:
ruste
(
2
II
, 2)
ut, væpne festning eller krigsfartøy
;
gjere mine, torpedo
eller liknande
i stand til å
eksplodere
(1)
Døme
armere ei mine
Artikkelside
desarmere
desarmera
verb
Vis bøying
Uttale
desarmeˊre
Opphav
av
fransk
dés-
og
armer
‘væpne’
Tyding og bruk
fjerne skyts frå (festningsverk eller krigsskip)
;
avvæpne
(1)
Døme
desarmere ei festning
fjerne
tennmekanismen
frå
Døme
desarmere ei mine
Artikkelside
rusting
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ruste
(
2
II)
Tyding og bruk
det å førebu seg eller utstyre med
som etterledd i ord som
utrusting
det å
væpne
som etterledd i ord som
nedrusting
opprusting
Artikkelside
militarisere
militarisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
militær
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere militær
eller
militaristisk
;
væpne
som etterledd i ord som
avmilitarisere
demilitarisere
Artikkelside