våpen
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt vápnTyding og bruk
- reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
Døme
- børsa er eit vanleg våpen;
- ein kniv kan vere eit farleg våpen;
- løyve til å bere våpen;
- bruke kjemiske våpen;
- senke våpenet;
- peike på nokon med eit våpen;
- stå med våpenet i handa;
- bruke ein stein som våpen
- som etterledd i ord som
- atomvåpen
- handvåpen
- jaktvåpen
- mordvåpen
- stikkvåpen
- i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
Døme
- politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
- tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
- som etterledd i ord som
- flyvåpen
- ingeniørvåpen
Døme
- Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt
- som etterledd i ord som
- byvåpen
- kommunevåpen
- riksvåpen
Faste uttrykk
- leggje ned våpenaslutte å krige
- strekkje våpenkapitulere
- laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
- trekkje våpentruge nokon med våpen, som regel pistol
- politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen