Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
180 treff
Nynorskordboka
180
oppslagsord
type
2
II
typa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå fast typen av
Døme
type smittestoff
;
type blod
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
maskulin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
masˊkulin
eller
maskuliˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
mas
‘hankjønnsvesen’
Tyding og bruk
særmerkt for ein mann
;
mannleg
,
mandig
Døme
ha eit maskulint ideal
;
han er ein utprega maskulin type
som er av grammatisk hankjønn
Døme
maskuline substantiv
Artikkelside
bygg
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
byggje
(
1
I)
Tyding og bruk
bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
Døme
arbeide på eit bygg
som etterledd i ord som
nybygg
råbygg
mindre hus, bu
Døme
bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
større bygning
Døme
bygget rommar ei rekkje funksjonar
som etterledd i ord som
administrasjonsbygg
bustadbygg
industribygg
brukt som etterledd om del av bygning
til dømes i
påbygg
tilbygg
Faste uttrykk
bygg og anlegg
verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg
Artikkelside
rodeo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
rode´o
Opphav
frå
spansk
, av
rodear
‘gå rundt’
Tyding og bruk
oppvising
eller
konkurranse i å handsame utamde hestar
eller
kveg
Døme
arrangere ein rodeo med hest
ein type elvepadling der ein konkurrerer i å gjere triks i bølgjer og straumkvervlar
Artikkelside
i slekt med
Tyding og bruk
Sjå:
slekt
i familie med
Døme
vi er i slekt med dei langt ute
av liknande type
Døme
rocken er i slekt med bluesen
Artikkelside
slekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slekt
;
frå
lågtysk
, av
slacht
‘art, slag’
Tyding og bruk
gruppe av personar som er etterkomarar av same person
;
ætt
(
1
I)
,
familie
(2)
;
opphav
(1)
Døme
dei høyrer til ei stor slekt
;
vi møtte ofte slekt og vener
;
vi er av same slekta
kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt
;
slektledd
,
ættledd
(1)
Døme
gå i arv frå slekt til slekt
;
den oppveksande slekta
i
biologi
: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk
;
jamfør
art
(2)
og
familie
(3)
Faste uttrykk
i slekt med
i familie med
vi er i slekt med dei langt ute
av liknande type
rocken er i slekt med bluesen
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
sleivkjefta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som snakkar på ein uvyrden eller vondskapsfull måte
;
flåkjefta
,
lausmunna
,
storkjefta
Døme
han var ein sleivkjefta type
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
jamfør
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
tom for krefter
;
sliten
(1)
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
og sliten av arbeidet
;
trøytt
i føtene
som kjenner trong til å sove
;
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
som har gått lei noko
;
kei
(
2
II)
Døme
vere
trøytt
av livet
;
han er trøytt av skulen
som etterledd i ord som
krigstrøytt
livstrøytt
skuletrøytt
som gjer ein
trøytt
(2)
;
keisam
,
uinteressant
Døme
trøytt
stemning
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
traust
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
traustr
Tyding og bruk
som ein setje si lit til
;
solid
(4)
,
påliteleg
,
stø
(
3
III
, 2)
Døme
ein traust kar
;
trauste fiskarar
som er for tradisjonell og gammaldags
;
ordinær
(2)
,
alminneleg
,
keisam
Døme
ein traust type
;
filmen var traust og keisam
som står fast
;
stø
(
3
III
, 2)
Døme
eit traust rekkverk
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100