Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land
Artikkelside

tvinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tvinge (2

Tyding og bruk

reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med
Artikkelside

tvangsgifte 2

tvangsgifta

verb

Tyding og bruk

tvinge nokon til å inngå ekteskap
Døme
  • ho var redd foreldra skulle tvangsgifte ho
  • brukt som adjektiv:
    • talet på tvangsgifte jenter er fallande
Artikkelside

tvangsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (lovleg) tiltak (1) ein gjer ovenfor alvorleg psykisk sjuke personar slik at dei ikkje skal skade seg sjølv eller andre
    Døme
    • tvangsmiddel som tvungen medisinering
  2. middel til å tvinge nokon med
    Døme
    • dei ulike tvangsmidla politiet har
Artikkelside

tvangsfôre, tvangsfore

tvangsfôra, tvangsfora

verb

Tyding og bruk

  1. tvinge føde i dyr eller menneske
    Døme
    • regjeringa tvangsfôrar dei sveltestreikande
  2. i overført tyding: utsetje nokon for informasjon, inntrykk og liknande mot deira vilje
    Døme
    • vi blir tvangsfôra med kriser i nyheitene;
    • han tvangsfôrar oss med fotballprat i lunsjen
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. det å vere tvinga (2;
    Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang
Artikkelside

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong, klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for;
ikkje kunne vere forutan;
jamfør trengande og trengd
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje gjere meir no;
  • eg har ikkje trunge briller før no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)
Artikkelside

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt
Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet
Artikkelside

valdta, valdtake

valdtaka

verb
kløyvd infinitiv: valdtaka

Tyding og bruk

  1. tvinge til seksuell omgang ved bruk av vald eller trugslar;
    ha seksuell omgang med nokon som ikkje er i stand til å motsetje seg handlinga
    Døme
    • ho vart valdteken av ein tidlegare kjærast;
    • soldatane plyndra og valdtok
  2. i overført tyding: undertrykkje brutalt
    Døme
    • nazistane valdtok Europa
Artikkelside