Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei);
vere dominerande plassert
Døme
  • trone ved enden av bordet;
  • eiketreet tronar over torget;
  • Stord tronar øvst på tabellen
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

kongetrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på kongetrona
    ha kongemakta
Artikkelside

tronsal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sal med ei trone (1, 1)
Artikkelside

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone
Artikkelside

tronpretendent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);
Artikkelside

tronkrevjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);
Artikkelside

suksedere

suksedera

verb

Opphav

av latin succedere, opphavleg ‘gå inn under’

Tyding og bruk

løyse av (i eit embete, på ei trone eller liknande);
følgje etter
Artikkelside

tronstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tak over ei trone (1, 1);
Artikkelside
Side 1 av 2