Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten
Artikkelside

legato 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

substantivering av legato (2

Tyding og bruk

del av musikkstykke som blir spela legato
Artikkelside

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside

austnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

substantivering av austnorsk (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for målføra på Austlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til skilnad frå vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard austnorsk
    normalisert talemål på Austlandet
Artikkelside

amen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av amen (2

Tyding og bruk

  1. (heilhjarta) tilslutning
    Døme
    • gje eit amen til forslaget
  2. det å seie amen (2
    Døme
    • høyre eit stilt amen etter bøna

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til skilnad frå konsonant
Døme
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge eller høge vokalar;
  • korte eller lange vokalar
Artikkelside

trippel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av trippel (3

Tyding og bruk

kombinasjon av tre einingar
Artikkelside

blåne 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av blåne (2

Tyding og bruk

  1. høgdedrag som ligg så langt borte at det ser blått ut mot fjell enda lenger borte eller mot synsranda
    Døme
    • bortanfor alle blånar
  2. blåleg farge
Artikkelside

bilabial 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av bilabial (2

Tyding og bruk

bilabial språklyd
Døme
  • ‘p’, ‘b’ og ‘m’ er bilabialar
Artikkelside

anonym 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

anonyˊm

Opphav

substantivering av anonym (2

Tyding og bruk

ukjent namn
Artikkelside