Nynorskordboka
blåne 2
blåna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blånaå blåne | blånar | blåna | har blåna | blån!blåna!blåne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blåna + substantiv | blåna + substantiv | den/det blåna + substantiv | blåna + substantiv | blånande |
Opphav
norrønt blánaTyding og bruk
bli blå;
syne seg blå
Døme
- fjell og åsar som blånar;
- kvelden blåna;
- det blånar i aust – lagar seg til uvêr