Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
strete
2
II
streta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
strita
Tyding og bruk
slite og slepe
;
ta eit røynetak
;
streve
Faste uttrykk
strete imot
gjere motstand
;
stritte imot
Artikkelside
strete
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stræti
;
jamfør
engelsk
strait
Tyding og bruk
smal gate
Døme
gå ut på gater og strete
smalt, trongt sund
Artikkelside
stritte
stritta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
stå
stritt
(
2
II)
ut
Døme
håret og skjegget stritta til alle kantar
Faste uttrykk
stritte imot
gjere motstand
;
strete imot
Artikkelside
streite
1
I
streita
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
strete
(
2
II)
Tyding og bruk
røyne seg hardt
;
streve
Faste uttrykk
streite imot
gjere motstand
;
stritte imot
,
strete imot
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
hesten reiste seg på bakføtene
Faste uttrykk
berre kjeften og bakføtene
stor i kjeften, men elles lite tess
setje seg på bakføtene
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
Artikkelside
stritte imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
strete imot
;
Sjå:
stritte
Artikkelside
strete imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
stritte imot
;
Sjå:
strete
Artikkelside
streite imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
stritte imot
,
strete imot
;
Sjå:
streite
Artikkelside
setje seg på bakføtene
Tyding og bruk
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
;
Sjå:
bakfot
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I)
,
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
på havbotnen:
setje lina i ei
veit
for
(
1
I
, 2)
i tre
eller
stein
ei
veit
i stokken
smal gate, smau, strete
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100