Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía f

Tyding og bruk

berre i samansetningar: inngjerding
Døme
  • svinesti
Artikkelside

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

  1. smal (gang)veg;
    • gangsti;
    • krøtersti;
    • sykkelsti;
    • det går ein sti over fjellet
  2. etter Sal 119,9:

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
Artikkelside

sti 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stie;
Artikkelside

stie

stia

verb

Opphav

norrønt stía ‘setje i sti (I)'

Tyding og bruk

gjere det faste dagsarbeidet i fjøset;
gje dyra fôr
Artikkelside

halde stien sin rein

Tyding og bruk

te seg ulasteleg, vere lytelaus;
Sjå: rein, sti
Artikkelside

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå
Artikkelside

boste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)sti; samanheng med bust

Tyding og bruk

Artikkelside

slepe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. slepeveg
    Døme
    • tømmerslepe
Artikkelside

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. endereist stein;
    opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti og liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
Artikkelside
Side 1 av 3