Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett

snuble over

Tyding og bruk

finne eller kome over noko ganske tilfeldig;
Sjå: snuble
Døme
  • eg snubla over viktig informasjon på nett

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;

snåve

snåva

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
Døme
  • ho snåva og datt;
  • snåve i koll

snuvle 2

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snubbe

Tyding og bruk

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen

hamse 2

hamsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hamalt adjektiv n; gammalhøgtysk ham med opphavleg tyding ‘halte, snuble i gonge eller tale’

Tyding og bruk

sanke saman og føre i hast;
rive, krafse saman
Døme
  • hamse i hop høyet

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; samanheng med hage (1

Tyding og bruk

  1. tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
    Døme
    • plante ein hekk mot naboen
  2. metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
    Døme
    • snuble i siste hekken
  3. Døme
    • vinne 400 m hekk