Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
dra, drasse, hale etter seg
Døme
slepe ein tømmerstokk
taue
slepe ein bil
;
slepe eine foten etter seg
;
slepe ein i seng
;
slepe med seg noko
arbeide hardt
;
slite
(
2
II)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
refleksivt
:
slepe seg opp trappene
kreke
timane slepte seg av stad
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
Døme
ta ein båt på slep
;
ha ein ungeflokk på slep
–
etter seg som ein hale
slepetau
få slep om bord
tungt arbeid
;
strev
,
slit
Døme
slit og slep
noko som blir slept
Døme
bergingsbåten kom med eit slep
;
brurekjole med langt slep
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepeveg
Døme
tømmerslepe
far
(
2
II
, 1)
;
sti
(
2
II)
,
veg
Artikkelside