Avansert søk

Nynorskordboka 13 oppslagsord

skjene 2

skjena

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (

Tyding og bruk

fare ut til sida;
skeine (3
Døme
- skjene hit og dit;
- skjene av stad
om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk schene eller tysk Schiene

Tyding og bruk

kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
Døme
- leggje ned skjener til tog
smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
Døme
- skuffene glir på skjener
langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
Døme
- ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro

Faste uttrykk

gå på skjener
gå som det skal;
fungere
det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt

gå på skjener

Tyding og bruk

gå som det skal;

fungere;

Sjå: skjene

Døme

det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt

skjenebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

den inste og tjukkaste knokkelen av dei to knoklane i leggen;

geie, geige

geia, geiga

verb

Opphav

norrønt geiga; samanheng med gigle og gine

Tyding og bruk

fikte (1), veifte;

Døme

geie med kniven

Faste uttrykk

geie på seg
svinge med kroppen

trikkeskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjene (, 1) for trikk

skeive

skeiva

verb

Tyding og bruk

gå skeivt;
skjene (2
Døme
- skeive av stad
halde skeivt
Døme
- skeive med hovudet
gjere skakk, skeiv eller vridd
Døme
- skeive skoa

jernbaneskjene, jarnbaneskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjene (, 1) til jernbanelinje

kveldskingle

substantiv hokjønn

Opphav

av skingle ‘skjene, fly skjevt’

Tyding og bruk

geine

geina

verb

Opphav

samanheng med gine

Tyding og bruk

gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
- kua geiner;
- kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda;
spite (3

Resultat per side: