Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;

Døme

det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
skjelvingar i jordskorpa

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘skjelving’

Tyding og bruk

i musikk: snøgg oppattaking av ein tone eller intervall (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd;
forkorta trem.
tone laga med tremolo (1)

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
- få skjelven i seg;
- store høgder sette skjelven i han
det å skjelve eller dirre;
skjelving

Faste uttrykk

få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelv 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

jordskjelv (1)
Døme
- området har vore råka av fleire skjelv;
- det var eit stort skjelv
stor overrasking;
jordskjelv (2)
Døme
- valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
skjelving, dirring

skjelte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skjalfti; av skjelve

Tyding og bruk

sterk bivring, skjelving

Faste uttrykk

få skjelte i seg
byrje å skjelve av frost, feber eller liknande

vibrering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vibrere;

dirring, skjelving

Døme

kjenne ei svak vibrering i setet pga. motoren;
ha mobilen på vibrering

risting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å riste (;

skaking, skjelving

Døme

vakne av kraftig risting

gidd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med geisle og gil (

Tyding og bruk

lys flekk i skylaget nær sola;
gil (1, gisl (1)
gidder, gidn
skjelving
skjelven person

biv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

skjelving
otte (2, 1);
stygge (1
Døme
- det følgjer slik biv med han
ytre likskap, svip
Døme
- ha ein biv på, av mor si