Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
skipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘person som eig og fører eit skip’
Tyding og bruk
førar for eit (mindre)
fartøy
;
skipsførar
Døme
fiskeskipper
;
kystskipper
Artikkelside
den flygande hollendaren
Tyding og bruk
skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott
;
Sjå:
hollendar
Artikkelside
hollendar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
berre om person frå det nordvestlege Nederland
Tyding og bruk
nederlendar
nederlandsk
fartøy
maskin til å lage papirmasse
Faste uttrykk
den flygande hollendaren
skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott
Artikkelside
skip
1
I
,
skipp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
av
skipper
‘skipper’
Tyding og bruk
lagkaptein i curling
Artikkelside
astronaut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
astronauˊt
Opphav
frå
engelsk
;
nylaging av gresk
astro-
og
nautes
‘skipper’
Tyding og bruk
(amerikansk) romfarar
;
mannskap på eit romskip
;
jamfør
kosmonaut
Artikkelside
kaptein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
kapitein
og
fransk
capitaine
,
frå
mellomalderlatin
capitaneus
;
av
latin
caput
‘hovud’
Tyding og bruk
i
Forsvaret
:
offisersgrad
mellom
løytnant
og
major
;
jamfør
kapteinløytnant
og
rittmeister
Døme
kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
øvste
offiser
(3)
på
handelsskip
og
passasjerfly
;
skipper
;
sjøkaptein
Døme
kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
som etterledd i ord som
flaggkaptein
kommandørkaptein
orlogskaptein
i
idrett
: spelar som er leiar for
lagkameratane
Døme
han var kaptein da laget vart seriemeister
;
kapteinen sette straffen i mål
som etterledd i ord som
lagkaptein
Artikkelside
ishavsskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipper
på ishavsskute
Artikkelside
jakteskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipper på ei
jakt
(
1
I)
Artikkelside
nautilus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
, av
nautes
‘skipper’
Tyding og bruk
kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta
Nautilus
Artikkelside
skute
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skúta
;
samanheng
med
skyte
Tyding og bruk
skip
(
2
II
, 1)
Døme
vere skipper på eiga skute
som etterledd i ord som
frakteskute
seglskute
Faste uttrykk
forlate skuta
slutte i ei stilling
styre skuta i åkeren
mislykkast med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100