Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skeine 2

skeina

verb

Opphav

norrønt skeina; samanheng med skeiv

Tyding og bruk

  1. skjere i skinnet, rispe, såre
  2. skjere skeivt
    Døme
    • skeine inni

Faste uttrykk

  • skeine skjel
    skjere ut innmaten i skjel

skeine 3

skeina

verb

Opphav

samanheng med skeine (2

Tyding og bruk

fare, flyge skeivt eller vinglande
Døme
  • fuglen skeiner

skeine 1

substantiv hokjønn

Opphav

skeine (2

Tyding og bruk

  1. risp, flengje (av ein kvass reiskap)
    Døme
    • få ei skeine av øksa

skeine skjel

Tyding og bruk

skjere ut innmaten i skjel;
Sjå: skeine

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit;
    • skjene av stad
  2. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)

skjegle 2

skjegla

verb

Opphav

samanheng med skå (2

Tyding og bruk

fare, gå skeivt;
Døme
  • skjegle av garde

skivje

skivja

verb

Opphav

samanheng med skive (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skivje ein stein bortetter vatnet