Avansert søk

82 treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

økseskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft av tre som øksehovudet blir festa på

Faste uttrykk

  • god dag mann, økseskaft
    (etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår

støvelskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (2) på ein støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskafta
    over alle grenser;
    for vidt
    • politiet greip inn då krangelen gjekk over støvelskafta;
    • planane har gått over alle støvelskraft

stridsøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: økseforma våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid
Døme
  • i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen

Faste uttrykk

  • grave/leggje ned stridsøksa
    slutte fred;
    semjast
    • dei fekk råd om å grave ned stridsøksa;
    • partane har lagt ned stridsøksa

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. smal del, skaft på noko
    Døme
    • sitje med auga, øyra på stilkerstire, lytte intenst
  3. attarste del av ein kjøl (1, 1)

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
    Døme
    • grøftespade;
    • stikkspade;
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (1, 1)
    Døme
    • kakespade;
    • smørspade

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  3. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå