Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
sinnstilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstand som hugen, sinnet er i
Døme
ein sjukleg sinnstilstand
Artikkelside
rus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand med mellom anna kjensle av velvære, auka impulsivitet og nedsett vurderingsevne, utløyst av alkohol, narkotika eller anna rusmiddel
;
fyll
(
1
I)
Døme
få seg ein rus
;
sove ut rusen
;
bli dømt for bilkøyring i rus
;
slite med rus og psykiske lidingar
oppstemd sinnstilstand
;
ekstase
(1)
Døme
i ein rus av glede og overmot
Artikkelside
psykose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sykoˋse
;
psykoˋse
Opphav
jamfør
-ose
(
2
II)
Tyding og bruk
alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for
suggesjon
Døme
det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga
som etterledd i ord som
massepsykose
Artikkelside
-modig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng med
modig
og
mot
(
1
I)
, opphavleg ‘som gjeld sinnet’
Tyding og bruk
etterledd i ord for ein sinnstilstand
eller
eigenskap
;
i ord som
godmodig
,
sørgmodig
og
tolmodig
Artikkelside
inspirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
inspirere
Tyding og bruk
stimulans til kunstnarleg
eller
anna åndeleg verksemd
;
tanke eller idé som set ein i ein opphøgd sinnstilstand
Døme
ei utanlandsreise gav han inspirasjon til vidare skriving
;
boka har vore til glede og inspirasjon for meg
;
eg manglar inspirasjon for å kome i gang
;
guddomeleg inspirasjon
innanding
;
til skilnad frå
ekspirasjon
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
lande
1
I
landa
verb
Vis bøying
Opphav
av
land
(
1
I)
Tyding og bruk
kome ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
ørna landa på hustaket
;
flyet har landa
;
lande på alle fire
kome inn til land frå sjøen
Døme
Leiv Eiriksson landa i Vinland
i
overført tyding
: kome i normal sinnstilstand etter ei sterk oppleving
Døme
sigeren var overveldande og eg har ikkje heilt landa enno
i
overført tyding
: kome fram til (noko abstrakt)
;
ende
Døme
vi landa på framlegget frå komitéleiaren
føre ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
det var for dårleg vêr til å lande helikopteret
føre i land frå fartøy
;
landsetje
(1)
Døme
lande fangstane i hamna
i
overført tyding
: sikre seg
;
dra i land
Døme
dei fekk til sist landa kontrakten
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
kroppsspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
body language
Tyding og bruk
måte som ein uttrykkjer kjensler, sinnstilstand og meiningar på med kroppshaldning, fakter og andletsuttrykk
Døme
kroppsspråket hans seier noko anna enn den verbale bodskapen
Artikkelside
helvetes forgard
Tyding og bruk
forferdeleg stad eller sinnstilstand
;
Sjå:
føregard
,
helvete
Døme
bydelen blir skildra som helvetes forgard
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100