Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling;
    Døme
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
  2. vill, vitlaus
    Døme
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

hovudlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan hovud
    Døme
    • ein hovudlaus spikar;
    • ein hovudlaus kylling
  2. Døme
    • ta ei hovudlaus avgjerd

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk

svime 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svími

Tyding og bruk

medvitslaus tilstand;

Faste uttrykk

  • i svime
    medvitslaus;
    sanselaus (1);
    fjern og sløv
    • slå nokon i svime;
    • han datt og slo seg i svime;
    • eg drakk meg i svime;
    • ho går litt i svime

ørvill

adjektiv

Opphav

av ør-

Tyding og bruk

særs vill;
som er i ørska, sanselaus
Døme
  • ho var ørvill av otte

i svime

Tyding og bruk

medvitslaus;
fjern og sløv;
Sjå: svime
Døme
  • slå nokon i svime;
  • han datt og slo seg i svime;
  • eg drakk meg i svime;
  • ho går litt i svime

vitskremme, vettskremme

vitskremma, vettskremma

verb

Tyding og bruk

gjere heilt sanselaus av redsle
Døme
  • dei kjem til å vitskremme barna;
  • bli vitskremd av den ville farten
  • brukt som adjektiv:
    • ein vitskremd unge

vitlaus, vettlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lite vit;
    Døme
    • vitlaus køyring;
    • ei vitlaus politisk prioritering
  2. utan medvit;

svimeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (1, 1) som gjer sanselaus;
jamfør i svime