Nynorskordboka
vettskremme, vitskremme
vettskremma, vitskremma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vettskremmaå vettskremme | vettskremmer | vettskremde | har vettskremt | vettskrem! |
vettskremte | ||||
å vitskremmaå vitskremme | vitskremmer | vitskremde | har vitskremt | vitskrem! |
vitskremte |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vettskremd + substantiv | vettskremt + substantiv | den/det vettskremde + substantiv | vettskremde + substantiv | vettskremmande |
vettskremt + substantiv | den/det vettskremte + substantiv | vettskremte + substantiv | ||
vitskremd + substantiv | vitskremt + substantiv | den/det vitskremde + substantiv | vitskremde + substantiv | vitskremmande |
vitskremt + substantiv | den/det vitskremte + substantiv | vitskremte + substantiv |
Opphav
av skremme (2Tyding og bruk
gjere heilt sanselaus av redsle;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
- bli vitskremd av redsle;
- ein vitskremd unge