Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

samtidig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fell saman i tid
    Døme
    • samtidige hendingar
  2. brukt som adverb: i same stunda;
    Døme
    • dei kom fram samtidig
  3. som høyrer til same tida
    Døme
    • Bjørnson og Ibsen var samtidige forfattarar
    • brukt som substantiv:
      • ein av Munchs samtidige

annal

substantiv hankjønn

Uttale

anaˊl

Opphav

frå latin ‘årleg’, av annus ‘år’

Tyding og bruk

  1. skrift frå eldre tider med oppskrifter av samtidige hendingar frå år til år
    Døme
    • klostera i mellomalderen førte annalar
  2. Døme
    • annalane frå universitetet

dublere

dublera

verb

Opphav

av fransk doubler ‘doble’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei måtte dublere førelesingane
  2. la to skodespelarar skifte om same rolla;
    alternere i ei rolle
    Døme
    • skodespelarane dublerte rollene i stykket
  3. setje opp to samtidige togsett, fly eller liknande på same ruta
    Døme
    • i vinterferien vart bussane dublerte
  4. fyre av begge løpa på eit gevær rett etter kvarandre
  5. overtrekkje eit metall med eit lag finare metall;
    lage ein dublé (1)
  6. i biljard: støyte kula mot vantet slik at ho kjem tilbake i motsett retning