Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 247 oppslagsord

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; av sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • internt samband
  4. i militærstell: (eining med ansvar for) utveksling av meldingar, ordrar
    Døme
    • Hærens samband
  5. Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  6. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband

bryllaupsfest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest i samband med eit bryllaup
Døme
  • bryllaupsfesten vart halden på hotellet

pålogga

adjektiv

Tyding og bruk

som har samband med datamaskin, dataprogram eller liknande
Døme
  • vere pålogga eit trådlaust nett

d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for død (i samband med årstal);
jamfør daud (1)

revolusjonsdomstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol oppretta i samband med ein revolusjon (1)

rettspsykiatri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av psykiatrien som arbeider med psykiatriske spørsmål i samband med lovbrot og rettssaker;
jamfør rettsmedisin

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

brotstad, brottstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der noko er brote, sundt eller utan samband
Døme
  • dirigere trafikken forbi brotstaden;
  • handleddet er den vanlegaste brotstaden hos fotballspelarar

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

protokolltenest, protokollteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling i Utanriksdepartementet med ansvar for formalitetar og seremoniell i samband med statsvitjingar, diplomatisk samkvem med meir