rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje
substantiv hokjønn
Opphav
av rekkje (1Tyding og bruk
- det å følgje på kvarandre;
Døme
- kome i tett rekkjefølgje
- innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
Døme
- nemne noko i rett rekkjefølgje