Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rådig, rådug

adjektiv

Opphav

norrønt ráðigr ‘klok’

Tyding og bruk

som har råderett;
som kan disponere
Døme
- vere rådig over noko
- - eigenrådig
  - einerådig
  - sjølvrådig
som veit eller kan gje råd (3, 2);
rådsnar
- - snarrådig
  - tvilrådig
  - villrådig

tvilrådig, tvilrådug

adjektiv

Opphav

jamfør rådig

Tyding og bruk

som er i tvil;

uviss, usikker, rådvill

Døme

ho var framleis tvilrådig og nølande