Nynorskordboka
snarrådig, snarrådug
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
snarrådig | snarrådig | snarrådige | snarrådige |
snarrådug | snarrådug | snarråduge | snarråduge |
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
snarrådig | snarrådig | snarrådige | snarrådige |
snarrådug | snarrådug | snarråduge | snarråduge |