Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk om to eller fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. ved sida av, jamsides;
    tilsvarande, motsvarande, lik
    Døme
    • ei parallell utvikling;
    • stemmene går i parallelle kvintar
    • brukt som adverb:
      • lese- og skriveopplæring går parallelt

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
      • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
      • dei rike lever i eit parallelt univers
    • i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samsyn’, jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. samandrag (1) av innhaldet i ei bok, ein film eller liknande
  2. tekstutgåve der fleire variantar av same tekst, eller tekstar som liknar kvarandre, er oppstilte i parallelle spalter, til dømes ei utgåve av dei tre første evangelia;
    jamfør synoptikar

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi, stegi

Tyding og bruk

  1. reiskap til å klatre i som er sett saman av parallelle stenger med trinn mellom
    Døme
    • klatre i ein stige;
    • stå i ein stige og måle
  2. i overført tyding: mogelegheit for høgare sosial vyrdnad
    Døme
    • ein stige til makt og posisjon

Faste uttrykk

  • dra/trekkje stigen opp etter seg
    ikkje la andre få glede av kva ein sjølv har hatt glede av
    • dei velutdanna har drege stigen opp etter seg;
    • næringa trekkjer stigen opp etter seg

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers

skjenegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spor eller veg av to parallelle skjener (1 til bruk for tog, trikk og liknande

trapes 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som trapes (1

Tyding og bruk

i matematikk: firkant med minst to parallelle sider;
til skilnad frå parallellogram

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)

gitter

substantiv inkjekjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

frå tysk opphavleg ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
    Døme
    • ha gitter for vindauga
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Døme
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying