Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 161 oppslagsord

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
Døme
- hjarte og lunger er indre organ
- - andingsorgan
  - kjønnsorgan
  - sanseorgan
røyst (1), stemme (1, 1)
Døme
- han har eit kraftig organ
blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
talerøyr
Døme
- avisa er organ for opposisjonen
- - husorgan
  - venstreorgan
(samfunns)institusjon med faste oppgåver
Døme
- ta saka opp i dei ulike organa i partiet
- - kontrollorgan
  - partiorgan
  - samarbeidsorgan

Artikkelside

cystisk fibrose

Tyding og bruk

medfødd sjukdom som gir forstyrring i organ som lunger, tarm og bukspyttkjertel og fører til produksjon av seigt slim som tettar igjen kjertlar og utførselsgangar;

Sjå: fibrose

Artikkelside

indre bløding

Tyding og bruk

bløding frå indre organ;

Sjå: bløding

Døme

døy av indre blødingar

Artikkelside

det autonome nervesystemet

Tyding og bruk

den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet;

Sjå: nervesystem

Artikkelside

punksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

det å føre inn ein kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikament eller fjerne unormal væske;

punktur

- spinalpunksjon

Artikkelside

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (

Tyding og bruk

organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
- - bukspyttkjertel
  - sveittekjertel
  - tårekjertel
organ eller celle i plante som skil ut væske
- - honningkjertel