Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
opponere
opponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje opp imot’
Tyding og bruk
seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
opponere mot alt og alle
vere
opponent
(2)
Faste uttrykk
opponere ex auditorio
opponere frå auditoriet
Artikkelside
opponent ex auditorio
Tyding og bruk
person som opponerer frå tilhøyrarplass
;
jamfør
opponere
(2)
;
Sjå:
opponent
Artikkelside
opponent ex officio
Tyding og bruk
person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein
doktordisputas
;
jamfør
opponere
(2)
;
Sjå:
opponent
Artikkelside
motsetje seg
Tyding og bruk
setje seg imot
;
prøve å hindre
;
opponere mot
;
Sjå:
motsetje
Døme
dei motsette seg presset frå omverda
Artikkelside
opponere ex auditorio
Tyding og bruk
opponere frå auditoriet
;
Sjå:
opponere
Artikkelside
ta til motmæle
Tyding og bruk
protestere, opponere
;
Sjå:
motmæle
Artikkelside
opponere ex auditorio
Tyding og bruk
opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent
;
Sjå:
ex auditorio
Artikkelside
opposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
opponere
Tyding og bruk
det å opponere
;
motsetnad
,
motstand
(1)
Døme
bli møtt med opposisjon frå dei tilsette
;
vere i opposisjon til leiinga
;
doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk
;
regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
Døme
ho er leiar for opposisjonen
i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen
Artikkelside
opponent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
opponere
Tyding og bruk
person som kjem med innvendingar
;
motstandar
(i ordskifte)
person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
Døme
første og andre opponent i disputasen
Faste uttrykk
opponent ex auditorio
person som opponerer frå tilhøyrarplass
;
jamfør
opponere
(2)
opponent ex officio
person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein
doktordisputas
;
jamfør
opponere
(2)
Artikkelside
motseie
motseia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
seie imot, innvende mot, opponere mot
Døme
motseie seg sjølv
;
bli motsagd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100