Nynorskordboka
opponere
opponera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å opponeraå opponere | opponerer | opponerte | har opponert | opponer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
opponert + substantiv | opponert + substantiv | den/det opponerte + substantiv | opponerte + substantiv | opponerande |
Opphav
frå latin ‘setje opp imot’Tyding og bruk
- seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
- opponere mot alt og alle
- vere opponent (2)
Faste uttrykk
- opponere ex auditorioopponere frå auditoriet