musikk
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1Tyding og bruk
- kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
Døme
- song og musikk;
- klassisk musikk;
- norsk musikk;
- studere musikk;
- høyre på musikk;
- setje musikk til eit dikt;
- Bartóks musikk
- som etterledd i ord som
- dansemusikk
- folkemusikk
- kammermusikk
- orgelmusikk
- samtidsmusikk
- særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
Døme
- der kjem musikken;
- musikken spela opp
- som etterledd i ord som
- gutemusikk
- hornmusikk
- skulemusikk
Faste uttrykk
- absolutt musikkmusikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
motsett programmusikk - for/med full musikkav alle krefter
- studentane las for full musikk;
- verksemda går med full musikk
- levande musikkmusikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
- musikk i øyranoko ein blir glad for å høyre
- desse lovnadene lyder som musikk i øyra
- musikk på boksinnspela musikk;
til skilnad frå levande musikk - søt musikk
- gjensidig erotisk tiltrekning
- han og ho møtest, og søt musikk oppstår
- noko som vekkjer glede
- tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk