Avansert søk

147 treff

Nynorskordboka 147 oppslagsord

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring

vere sonen til mor si

Tyding og bruk

likne mor si;
Sjå: son

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
  • vere sonen til mor si
    likne mor si

vere dottera til mor si

Tyding og bruk

likne mor si;
Sjå: dotter

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si

spørje til råds

Tyding og bruk

be om råd eller hjelp frå nokon;
Sjå: spørje
Døme
  • han spurde mor si til råds

eplet fell ikkje langt frå stamma

Tyding og bruk

brukt om person som liknar far sin eller mor si;
Sjå: eple, stamme

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe