Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
matlaging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å lage mat
Døme
hjelpe til med matlaging
Artikkelside
vende inn
Tyding og bruk
i matlaging: blande varsamt inn
;
Sjå:
vende
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
han vender tilbake i neste veke
;
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
trecken
Tyding og bruk
dra
(1)
, føre i ei
eller
anna retning
;
hale, slite framover
Døme
trekkje
dyna over seg
;
trekkje
garnet
;
trekkje
føre gardina
;
trekkje
tenner
;
trekkje klokka
;
trekkje
lodd
;
trekkje
det kortaste, lengste strået
–
sjå
strå
(
1
I)
ta til seg
;
suge opp
;
skaffe
(
1
I)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
formuen
trekkjer
renter
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
;
prostituerte
trekkjer
i strøket
–
skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
subtrahere
;
dra
(12)
Døme
trekkje
to frå fem
ta frå, rekne frå
bli trekt for mykje i skatt
setje, sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
Døme
trekkje
om den gamle sofaen
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
–
har dårleg lufttilførsel
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
trekkje frå
subtrahere
trekkje
frå for faste utgifter
trekkje inn
i
overført tyding
: hente fram, snakke om
trekkje
inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje saman
samle
(1)
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(1)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(1)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
abc
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
abeseˊ
Opphav
av dei tre første bokstavane i alfabetet
Tyding og bruk
lærebok i staving og lesing
;
abc-bok
bok som inneheld elementære kunnskapar innanfor eit fag eller emne
;
grunnbok
(2)
Døme
abc for førarprøva
;
abc i matlaging
Faste uttrykk
kunne meir enn si abc
skjøne seg på mangt
kunne si abc
meistre det grunnleggjande
Artikkelside
spiseskei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større skei til å ete med
;
matskei
(1)
mengd som rømmest i ei
spiseskei
(1)
Døme
ha på ei spiseskei rømme
brukt som måleining for væske (i matlaging og farmasi): 15 ml
;
forkorta
ss
Artikkelside
kulinarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
culina
‘kjøken’
Tyding og bruk
som har med matlaging og kokekunst å gjere
;
gastronomisk
Døme
måltidet var ei kulinarisk nyting
;
han driv med kulinariske eksperiment
Artikkelside
kepalauk
,
kepaløk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
caepa
‘lauk’
Tyding og bruk
art av slekta lauk
;
Allium cepa
Døme
kepalauken
er den vanlegaste lauken i matlaging
Artikkelside
gelatinplate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn plate av
gelatin
om skal løysast opp i varmt vatn og brukast i matlaging
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100