Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

møy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Tyding og bruk

om eldre forhold: ung, ugift kvinne
jomfru (2)

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opphavleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

med fager utsjånad;

vakker (1), fager, fin, pen

Døme

ei ven jente;
vene blomar;
den venaste møy og gildaste kar

brukt som substantiv i utrop:
- å, kjære vene, skal du det?

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘ung mann, gut’

Tyding og bruk

handverkar som har løyst sveinebrev
- - bakarsvein
  - handverkssvein
  - skreddarsvein
om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
- - bruresvein
  - kjertesvein
  - skutelsvein
forelda: mann som ikkje har hatt samleie;
jamfør møy (2)

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Tyding og bruk

det å vere møy (2)
Døme
- miste møydomen
eldre nemning for skjedekrans