Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

møy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Tyding og bruk

om eldre forhold: ung, ugift kvinne
jomfru (2)

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘ung mann, gut’

Tyding og bruk

handverkar som har løyst sveinebrev
- - bakarsvein
  - handverkssvein
  - skreddarsvein
om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
- - bruresvein
  - kjertesvein
  - skutelsvein
forelda: mann som ikkje har hatt samleie;
jamfør møy (2)

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
Døme
- ein ven gut;
- vene blomar, fargar;
- den venaste møy og gildaste kar
- i utrop:
  kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr: tam, tyd, spak (2
Døme
- fuglen, sauen var heilt ven

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Tyding og bruk

det å vere møy (2)
Døme
- miste møydomen
eldre nemning for skjedekrans