Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

måt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mát ‘verdsetjing, taksering’, av meta ‘måle, verdsetje’; samanheng med måte (1

Tyding og bruk

  1. rett tilhøve;
    Døme
    • det er ikkje måt på alle orsakingane
  2. mål til å måte noko til etter eller til å måle ut små mengder med
    Døme
    • eit måt med krut

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg

strekmåt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap til å dra ein strek parallelt til ein kant med;
jamfør måt (2)