Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
828 treff
Nynorskordboka
828
oppslagsord
ligg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i slang: det å liggje med nokon
;
samleie
Døme
få seg eit ligg
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
høgtrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
2
II)
og
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
i meteorologi: tilstand med høgt
atmosfæretrykk
som ofte gjev fint vêr
Døme
det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
sterkt press
Døme
fabrikkane arbeidde under høgtrykk
grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med
;
jamfør
flattrykk
Artikkelside
underbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bod
(3)
som ligg under eit anna
eller
tidlegare bod
Døme
kome med eit underbod
Artikkelside
usentral
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
sentral
(
2
II
, 1)
;
avsidesliggjande
Døme
idrettsanlegget ligg usentralt til
;
huset har ei usentral plassering
Artikkelside
usjenert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan sjenanse
;
ublyg
,
freidig
;
openlys
Døme
snakke på ein usjenert måte
brukt som adverb:
stå og kysse heilt usjenert
som ligg for seg sjølv utan forstyrring frå omgjevnadene
;
avskjerma
Døme
finne ein usjenert plass å bade
brukt som adverb:
hytta ligg usjenert til
Artikkelside
urosentrum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
midtpunkt for urolege vêrforhold
;
uvêrssenter
,
stormsenter
Døme
urosentrumet ligg over Vestlandet
midtpunkt for (politisk)
uro
(4)
Døme
landet er eit urosentrum i Europa
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
dra det for langt
gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
trykkje
,
trykke
trykkja, trykka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalsvensk
þrykkja
Tyding og bruk
presse noko inn i eller mot noko
;
klemme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
trykkjande
(1)
Døme
han trykte handa hennar
;
trykkje på knappen
;
trykkje hardt på bremsen
;
bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten
;
han trykkjer nasen flat mot vindauget
;
trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt
;
barnet trykkjer seg inn til mora
;
dei trykte seg saman under parasollane
vere avventande og kjenne seg brydd
;
jamfør
trykkjande
(3)
og
trykt
(2)
Døme
dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
vere i ein vanskeleg situasjon
Døme
vi må hjelpe der det trykkjer mest
underkue
Døme
kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
framstille (publikasjon, skrift
eller liknande
av) bokstavar
eller
bilete med trykkpresse eller liknande
;
prente
;
jamfør
trykt
(1)
Døme
trykkje bøker
lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
Døme
trykkje mønster på stoff
om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
Døme
ein hare sat og trykte under ei gran
Faste uttrykk
kvar skoen trykkjer
kvar vanskane ligg
leiinga må vite kvar skoen trykkjer
;
innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer
;
dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
trykkje på
gjere seg gjeldande
einsemda trykkjer på
trykkje på dei rette knappane
gjere det rette i ein viss situasjon
trykkje til
gjere eit krafttak
dei trykkjer til med angrepsspelet
trykkje til sitt bryst
godkjenne
;
like godt
ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke med kvarandre
;
vi har ikkje snakka saman på lenge
;
eg snakkar på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
;
har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakk høgare!
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
1
2
3
…
83
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100