Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kurtisere

kurtisera

verb

Opphav

fransk , av cour; jamfør kur (2

Tyding og bruk

  1. vise romantisk eller seksuell merksemd til ein annan person;
    Døme
    • kurtisere de unge mennene;
    • ho var van med å bli kurtisert
  2. vere smigrande;
    Døme
    • partiet kurtiserer dei unge veljarane

kurtise

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kurtisere

Tyding og bruk

det å kurtisere;

gjere kur til

Tyding og bruk

Sjå: kur
  1. vise romantisk merksemd til ein annan person;
    flørte med;
    Døme
    • alle jentene gjer kur til guten
  2. forsøke å innynde seg hos nokon
    Døme
    • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

kurtisane

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘hoffdame’; jamfør kurtisere

Tyding og bruk

om eldre forhold: prostituert (1) som var kjend for danning, god smak og som hovudsakleg hadde kunder frå overklassa

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

flørte

flørta

verb

Opphav

av engelsk flirt

Tyding og bruk

  1. gjere uforpliktande erotiske tilnæringar;
    Døme
    • han flørtar med alle
  2. Døme
    • flørte med veljarane

bese

besa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. klage og syte (grunnlaust) på ein masande måte