Nynorskordboka
kurtisane
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kurtisane | kurtisana | kurtisaner | kurtisanene |
Opphav
frå fransk , opphavleg ‘hoffdame’; jamfør kurtisereTyding og bruk
om eldre forhold: prostituert (1) som var kjend for danning, god smak og som hovudsakleg hadde kunder frå overklassa